Ny bistandsleder

Hvordan føles det å gi slipp på bistandslederrollen, Torild?

– Veldig rart og litt utfordrende, men også helt riktig. Jeg er glad for at det er Stig som overtar stafettpinnen. Vi har jobbet sammen i mer enn 10 år, og han har vært min faste stedfortreder siden 2015. Den gode kombinasjonen han har av bistandsfaglig kompetanse og erfaring og samtidig pastorbakgrunn er gull verdt!

Hvorfor overlater du bistandslederrollen til nye krefter allerede nå?

– Det er avgjørende med en god og gjennomarbeidet overgang. Mange kjenner mitt engasjement og vet at jeg også fryktelig gjerne skulle vært med å planlegge for årene fremover, men det kjennes helt riktig at dette overlates til de nye lederne. Selv om jeg snart slutter, vil jeg fortsette å brenne for misjon – og den ilden vil ikke slukke!

Hvilke råd vil du gi til Stig som nå skal ta over roret?

– Fortsett å være den du er; lyttende, ydmyk, reflektert, men samtidig spørrende og tydelig der det trengs. Sørg for «Space for grace», og glem aldri det du så ofte nevner, nemlig vår stolte misjonshistorie. Husk også at det er dyktige folk du har med deg i båten både hjemme og ikke minst ute – og så håper jeg at vårt gamle slagord vil følge deg også: «Vi gjør det mulig sammen – med hverandre, de der ute og med Vår Herre»!

I disse utfordrende koronatider blir overgangen ganske annerledes enn tenkt. Stafettpinnen gis videre, men Torild blir med og løper et stykke på neste etappe – sammen med Stig. Vi skal få høre mer om Torilds tid som bistandsleder i et senere intervju. Nå skal vi få bli litt bedre kjent med Stig.

Hvem er Stig?

– Jeg er en 75-modell, opprinnelig fra Tønsberg, nå bosatt i Moss. Det var drømmedama som fikk meg til å flytte over fjorden. Jeg har vært gift med Kristin i snart 19 år, og sammen har vi tre herlige tenåringer/barn på henholdsvis 17, 15 og 9 år. Jeg er uendelig takknemlig for å ha fått tilhøre Jesus hele livet – men hadde min bevisste frelsesopplevelse på sommerleir på Hedmarktoppen som 11/12-åring. Foruten menighet, familie, jobb og litt lokalpolitikk, så er jeg over gjennomsnittet sportsidiot og har fotballinteresse som tidvis slår ut på Richters skala.

Hva er misjon for deg, og hva har bistand med det å gjøre?

– Misjon for meg er ønske om å få se Guds rike og Guds vilje bryte barrierer og nå fram til alle mennesker og kulturer. Misjon er Guds historiske og verdensomspennende plan som vi alle er en del av og kan finne vår plass i. Personlig har jeg både gjennom nærmeste familie og menighet vært engasjert i misjon så lenge jeg kan huske.

Viktigheten av diakoni og bistand i misjonen gikk opp for meg i mer voksen alder – gjennom korttidsmisjon og utviklingsstudier. Da jeg dro på min første reise med Pym i 2010, ble jeg fullstendig overrasket og overveldet av omfanget og «fotavtrykket» av misjonsarbeidet i regi av norsk pinsebevegelse. Jeg så også raskt at viktigheten av det diakonale arbeidet og bistandsarbeidet på misjonsfeltet nesten ikke kan overvurderes. En viktig del av hvorfor våre søsterkirker ute har vokst så enormt, er at de med den største selvfølge strekker seg ut i diakonalt arbeid og på den måten er blitt viktige og relevante aktører i sine byer og lokalsamfunn.

Hva gjør deg motivert til å bli bistandsleder etter 10 år som prosjektrådgiver?

– Etter å ha jobbet 10 år som prosjektrådgiver i Pinsemisjonen, er det IKKE vanskelig å være motivert for oppgaven som bistandsleder. Det har føltes som et 10 år langt privilegium å få bli kjent med misjonsarbeidet til norsk pinsebevegelse. Bistandsarbeidet har spilt en viktig rolle i den misjonshistoriefortellingen. Nå gleder jeg meg til å gå inn i et nytt tiår og å få være med å skrive et nytt kapittel i norsk pinsemisjon.

Hva gleder du deg til med din nye rolle?

– Min observasjon fra misjonsfeltet er at de stedene der pinsebevegelsen har klart å mobilisere SAMMEN, er der vi etterlater oss de beste fotsporene og de mest bærekraftige resultatene. Jeg gleder meg til å være med å videreføre og videreutvikle godt diakonalt samarbeid med spennende kirkepartnere i det globale sør. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med menigheter og misjonsengasjerte pinsevenner, samt stab og styre, for å tenke mer visjonært og strategisk om internasjonal diakoni for det neste tiåret i en verden som hele tiden endrer seg. Og så gleder jeg meg til å være med å tenke nytt slik at vi i Internasjonal avdeling oppleves som den naturlige og foretrukne samarbeidspartneren for norske pinsemenigheter – både for diakoni og misjon.

Og hva tror du kan bli utfordrende?

– Vi ønsker å være i tett kontakt med alle landets pinsemenigheter, men å få til det er både tid- og ressurskrevende. Å oppleves relevante for menighetene, er vår viktigste oppgave, men vil også bli krevende i årene som kommer. Det vil også være utfordrende å være tett nok på våre søsterkirker og misjonsfeltene som trenger mye oppfølging og dialog.

Digni og norske myndigheters stadig økende krav på forvaltning blir krevende å tilfredsstille. Det å leve i spennet mellom større forventninger fra alle disse samarbeidspartnerne våre, samt klare å omstille oss i en kontinuerlig endrende omverden blir helt sikkert utfordrende, men også ekstremt spennende og meningsfullt.

Vi er takknemlige for at Stig går inn i oppgaven som ny bistandsleder, og ønsker ham lykke til og Guds velsignelse og ledelse i jobben.