Bjørn Bjørnø avslutter sin tjeneste som GS

Etter å ha arbeidet i Pym/Pinsemisjonen i 17 år og vært vår generalsekretær i 11 år, er Bjørn blitt en profilert og innflytelsesrik misjonsleder.

Mange har latt seg inspirere og utfordre av Bjørns brann for misjon i det han har reist landet rundt og delt av sitt hjerte, sin kunnskap og sin erfaring. Minst like mange har fått livene sine forandret gjennom det han har prekt og gitt på sine utenlandsreiser i fem verdensdeler.

Hva er misjon for deg?

– Man kan snakke om misjon på flere måter: Misjon kan for eksempel defineres som et oppdrag. Man kan også snakke om misjon på et mer personlig plan. For min del opplevde jeg misjonskallet som en prosess som kom sakte, men sikkert. Det begynte da jeg ble en kristen i 16-årsalderen, og så forsterka det seg i 20-årene. I Sion på Moi, der jeg gikk i ungdomsårene, var det et stort engasjement for misjon. Misjon var en naturlig del av menighetslivet.

Misjonærer i dag står i en ambassadørrolle som går begge veier. Misjonærer formidler noe fra vår kontekst inn i misjonslandets kontekst. Det er imidlertid like viktig det som misjonærene formidler tilbake igjen til oss, om nøden og situasjonen der ute. I rollen jeg nå har stått i som generalsekretær for Pinsemisjonen har jeg kunnet ivareta en lignende ambassadørrolle. Selv om jeg ikke har vært misjonær, har jeg fått arbeide med misjon. Ting ble ikke som jeg én gang trodde det skulle bli, men jeg er glad for at det ble slik det ble. I min pastortjeneste gjennom 22 år har jeg alltid hatt et engasjement for misjon og spesielt Europa-misjon. De siste 17 årene har misjonsengasjementet gått gjennom Pym/Pinsemisjonen. Misjon er ikke noe du går inn i og ut av; det er noe du alltid gjør og er, fordi det er noe Gud alltid gjør og er. Gud er misjon – misjon er Guds vesen.

Hvorfor er Pinsemisjonens arbeid så viktig?

– Jeg er økumenisk. Som kristne hører vi først og fremst til Guds folk. Men, jeg er åndelig sett født inn i pinsebevegelsen, og det er der min identitet er. Pinsebevegelsen er den mest markante misjonsbevegelsen i verden. Det sies at 8 av 10 som kommer til tro, blir det som en følge av pinsekarismatisk misjon. Pinsekarismatiske kirker ligger helt i fronten på verdensbasis når det kommer til hvem som planter mest kirker, driver mest omfattende misjonsarbeid og drar til flest unådde steder. Jeg er ikke først og fremst en norsk pinsevenn, men jeg er en internasjonal pinsevenn. Det hadde vært bra om den norske pinsebevegelsen i enda større grad hadde vært knyttet opp mot den internasjonale pinsebevegelsen – der det er mye å lære og mye åndskraft å hente.

I bunn og grunn hører pinse og misjon sammen. Det er to sider av samme sak. Man ser det fra Det Nye Testamentet, og man ser det fra kirkehistorien. Der det er ånd, liv og kraft, der er det misjon. Innbakt i pinsen ligger det en nød for at mennesker skal komme til tro.

Jeg drømmer om at de store, livskraftige kirkene i misjonslandene i større grad kan være samfunnsaktører. De er sterke og de er mange. De er aktører for fred og forsoning, for utvikling og business og kan faktisk bidra til å endre rammevilkårene for de fattige.

Kan du dele noen høydepunkter fra tiden du har jobbet i Pinsemisjonen?

– Gjennom min tjeneste har jeg møtt kristne i rundt 60 land, og prekt i de fleste av dem. Jeg har fått besøke steder der man ikke bare er pinsevenn i navnet, men i virkeligheten. I løpet av disse årene har jeg fått oppleve menigheter som pulserer av liv, latter, gråt, åndsfylde og helbredelser. Jeg elsker den kreative, kokende gryta som pinsemiljøet kan være. I fremtiden håper jeg vi kan se mer av denne livskraften i vårt eget land, selv om det må ha et annet kulturelt uttrykk. Det har vært en glede å være med på gudstjenester i kulturer der gudstjenesten blir sett på som en fest og oppfattes som høydepunktet i uka.

På reisene mine har jeg møtt folk som har opplevd de grusomste ting; drap, krig og voldtekt. Av alt jeg har fått oppleve, er det møtet med disse Jesus-forvandlede, som har gjort størst inntrykk. De har en større evne til å tilgi, og de har noe som gir dem en ny start og et nytt liv, på tross av all den grusomheten de har vært gjennom. Naturligvis gråter de, og naturligvis sørger de, men de sauser seg ikke inn i sin egen depresjon. De jeg har fått møte i misjonslandene, feirer Jesus og går på gudstjeneste uansett hvilke utfordringer de står ovenfor.

Du som har reist så mye, har du noen gode reisetips?

– Som misjonsland må jeg si at jeg elsker Kongo. Det er både fantastisk vakkert og forferdelig grusomt. Du finner alt i ett og samme land. Ellers var Japan en fantastisk opplevelse, og jeg likte veldig godt Sør-Afrika. Det finnes utrolig mange flotte steder og flotte folk. Lofoten er flott! Bolivia er veldig fascinerende – Utrolig spennende og vakkert, og nord i landet fikk jeg servert den beste fisken jeg har smakt!

Vi takker deg for innsatsen du har gjort for misjonen og ønsker deg lykke til på veien videre!