Ada i Bolivia

Ada Johanne Bjørfjell er født og oppvokst i Tromsø og utdannet barnepleier, førskolelærer og allmennlærer. I 1961 reiste hun ut som misjonær til Bolivia for første gang, og etter hvert også tjenestegjorde sammen med mannen sin, Jan. De har hatt flere perioder både hjemme og ute, og etter Jans død, har Ada nå bodd 5 år i strekk i Bolivia, hvor hun hjelper barn og unge.

Hvor jobber du som misjonær og hvorfor?

Jeg jobber som misjonær i Amasonasområdet i Bolivia i byen Riberalta på cirka 150000 innbyggere. Jeg dro hit for det var det området som var mest avsidesliggende og hadde minst hjelp.

Hva er ditt hovedfokus i tjenesten?

Det er å hjelpe barn både praktisk og åndelig, hjelpe dem til et meningsfullt liv.

Hva er det beste med å være misjonær?

Det aller beste ved å være misjonær, er å være midt inni det som skjer – sammenlignet med dem som sender ut misjonærer og kun får informasjonen om det som skjer.

Hva kan være utfordrende?

Klimaet her kan være en stor utfordring. Det er varmt og fuktig hele året og millioner av maur og mygg og all slags krypdyr med tropiske sykdommer som følger med, så som malaria, dengue og  chinkongonja. Man skal helst ha en god helse for å arbeide her.

Språket kan også være en utfordring. I Bolivia er spansk hovedspråket, men det finnes mange lokale språk og kulturer. Noen ganger kan det ta år innen man forstår hva folk virkelig mener når de sier og gjør noe akkurat på en spesiell måte. På spansk kan mange ord være ganske like, f.eks bølge på havet (åla) og kasserolle (ålja). På en barnesamling underviste en misjonær om å ha tro og tillit til Gud og som eksempel fortalte hun levende om Peter som på ordre fra Jesus gikk på vannet. Peter begynte så å tvile og ble redd og så sank ned i en (ålja). På skolen dagen etter hadde andreklassingene religion og fikk tegne fritt  den siste halvtimen. Mange tegnet et vann med en stor kasserolle som fløt på vannet med et hode som stakk opp av kasserollen. De som kunne skrive skrev “Peter i kasserollen”. Til stor munterhet for alle fikk jeg oppklart misforståelsen. Barna glemte nok ikke den bibelhistorien noen gang. 🙂

Ada er nå blitt 80 år og har trappet ned. Til sommeren reiser hun hjem til Norge. Takk for den innsatsen du har gjort, Ada, og for den utholdenheten du har hatt for misjonen!